Ord strekker ikke til...
..jeg vet faktisk ikke hva jeg skal si.. Har aldri sett så mye på nyhetene som de siste dagene.. Er på vakt i helgen, er så rolig, alle sitter klistret foran nyhetskanalen og prøver å begripe hva som har hendt i vårt lille land..! Norge, trygge lille Norge.. uvirkelig at noe slikt kan skje.. Jeg har en konstant klump i halsen og klarer ikke å ikke se på tv, lese de hjerteskjærende historiene til de pårørende og overlevende.. Håper bare at alle som er involvert får tilstrekkelig hjelp for å komme gjennom dette, og at innsatspersonellet, våre kollegaer sørpå ikke blir glemt i det hele.. noen ganger er det greit å bo så langt nord tross alt.. Tørr ikke tenke på det synet som møtte dem da de ankom åstedene..
Lillesøsteren min var på Utøya i fjor, og skulle egentlig dit i år også, men kunne heldigvis ikke dra pga jobb, og jeg er så glad for det! Alle mine kjente i Oslo-området er også trygge heldigvis.. Men det er ikke alle som er like heldige dessverre.. og mine tanker går til dem.. Lillesøsteren har nok mistet noen av sine venner, samboeren min har mistet en gammel klassekamerat og en er fortsatt savnet.. så det er nært likevel.. og det er helt jævlig.. hva kan man gjøre? Man vil så gjerne gjøre noe... men hva? Vi må stå sammen.. være der for hverandre..
